Flere tusen tonn bygningsmasser ble sortert og kjørt vekk fra Kvartal 32 før bygging kunne starte.

Tekst: aStory

Utenforstående kan kanskje tro det var en liten jobb å rive de gamle bygningsmassene i Kvartal 32. At det ved hjelp av gravemaskiner, rivningsklo og enorme lastebiler tok få dager å få klargjort tomta for bygging. Men den gang ei.

Sannheten er at det lå uker og måneder med hardt arbeide, før man i det hele tatt kunne begynne med noen som helst form for byggevirksomhet i kvartalet midt i hjertet av Kristiansand.

– Det er ulovlig å grause alt og kjøre det vekk i en stor haug. Derfor måtte vi planlegge og forberede sorteringen og rivningen veldig godt, forklarer Erik Sandnes. Han jobber som prosjektleder i Skanska, hovedentreprenøren bak byggingen av kvartalet.

Hver minste detalj sorteres
Ifølge teknisk forskrift til plan- og bygningsloven skal alle bygg og konstruksjoner miljøkartlegges både utenpå og innvendig før rivning. Loven stiller også krav til avfallsplaner og fullstendig kildesortering.

– Vi brukte mange tusen timer på manuelt sorteringsarbeid før vi kunne starte gravemaskinene, sier Kenneth Ager-Wick i rivningsfirmaet Olav Ager-Wick. De er underentreprenør til Skanska og har hatt ansvaret for å ta hånd om alt rivnings- og kildesorteringsarbeid i prosjektet.

Da startskuddet gikk, begynte de å kildesortere løsøre som møbler, skillevegger og annen type innredning.

– Det var ikke så mye som kunne gjenbrukes, det meste var utslitt. Men vi solgte faktisk noen kontorskiller til en entreprenør i Arendal. De har fått et nytt liv på Stoa. Og så fikk vi solgt noen flotte, gamle granitt-trappestein fra forrige århundre. Vi liker å se at ting kan gjenbrukes, sier han.

13 tonn med elektrisk avfall som lamper, lysarmaturer, stikkontakter, brytere og elektriske ledninger ble så plukket ned og levert til Norsk Gjenvinning.

Himlinger, gipsvegger, glass og metaller ble også samlet sammen og sortert ut.
– Vi har revet ned 95 tonn med gipsbaserte materialer, 2 tonn med glass og 1 tonn med mineralull fra kvartalet, som vi har levert til blant annet Norsk Gjenvinning og avfallshåndtereren Arnas, forteller Ager-Wick.
Men ikke nok med det, sorteringsjobben har også bestått i å plukke fra hverandre deler og gjerne til minste detalj. Slik som man for eksempel måtte gjøre med ventilasjonsanleggene.
– Disse skulle kildesorteres helt ned til kjølevæsken i anlegget. Det skulle over på egne dunker, fortsetter han.

Hundrevis av tonn med trevirke
Vinduer og trevirke ble også plukket ned og kategorisert etter typer.

– Gamle isolervinduer fulle av det giftige PCB-stoffet har annen returordning enn vinduer uten dette. Over ett tonn vinduer i kvartalet inneholdt PCB og måtte leveres som spesialavfall. Men det finnes faktisk fire kategorier for sortering av vinduer, så det var ingen liten jobb å få ut alle vinduene og kildesortere dem, beskriver Ager-Wick.

Han forteller at de også, i henhold til lovverket, sorterte trevirket etter type og behandling det hadde vært gjennom. Rent trevirke uten lakk og maling skulle ett sted, malt eller lakket trevirke et annet og impregnert skulle i en tredje sorteringshaug.

– Vi endte opp med å levere 430 tonn rent trevirke som vanlig avfall og 2 tonn trykkimpregnert trevirke som farlig avfall, sier han.

Lokaliserte og analyserte miljøgifter
Før bygninger og konstruksjoner kan rives, skal man etter forskriftene ha lokalisert og sortert PCB, asbest og andre miljøfarlige stoffer som farlig avfall. Dette er for å unngå spredning av miljøgifter som forurenser jord eller luft.

– Så parallelt med strippingen og kildesorteringen i Kvartal 32, måtte vi også bruke store ressurser på å kartlegg og analysere byggene for miljøfarlige gifter, før vi kunne gå i gang med rivningen, forklarer Sandnes i Skanska.

Prøver på alt fra mørtel til maling ble sendt til analyse. Når resultatene var klare, ble det utarbeidet og iverksatte en plan for hvordan miljøgiftene skulle fjernes og leveres til egnede avfallsmottak.

– Prøvene viste blant annet at malingen på betong- og teglfasaden på et par av de gamle byggene i Tollbodgata inneholdt farlige stoffer, så dette måtte bankes av før vi kunne begynne å rive mursteinsbygningen, forteller Sandnes.

4 855 tonn ordinært avfall
Etter at Kvartal 32 var strippet og kildesortert, stod konstruksjonene nakne igjen. Mursteiner ble ved hjelp av rivningsklo plukket ned fra mursteinsbygningene og fraktet på lasteplan til deponi.

– Betongbygg er litt mer standhaftige. Så i Kvartal 32 måtte vi bruke en langarmet gravemaskin med påmontert tyggekjeft, som knuste betongen i mindre biter. Vi sorterte så ut armeringsjern for metall og betong og leverte dem som forskjellig typer avfall, forklarer Ager-Wick.

Til slutt ble nesten fire tonn med betong, tegn, Leca og andre tunge bygningsmaterialer kjørt vekk fra byggeplassen. Til sammen hadde de da levert 4 855 tonn med ordinært avfall og nesten 8 tonn med farlig avfall. I tillegg hadde Skanska sortert og deponert omkring 100 lastebillass med avfall fra bygge- og riveprosessen, samt 500 tonn forurensede sandmasser.

Dyrt miljøfokus, men vel verdt det
Ager-Wick har vært i avfallshåndteringsbransjen i tolv år og merker at det har skjedd store endringer de siste årene. Både ved at byggherrer og entreprenører får høyere miljøfokus, men også i form av at lovverket blir strengere.

– Før var mye mer av rivningsmassene restavfall, og vi trengte ikke sortere så mye. Nå er det mye strengere regler og fokus på miljø og gjenvinning. Det er bra, sier han.

Sandnes påpeker at selv om kildesorteringen og avfallshåndteringen har vært tidkrevende og kostbar, er det vel verdt tiden og pengene. Han er glad for at lovverket stiller høye miljøkrav til byggebransjen.

– Det er en gevinst for hele samfunnet. Selv er vi veldig opptatt av å ta vårt samfunnsansvar alvorlig – og vi har stort fokus på miljøet, koste hva det koste vil, sier han.